Engelsklærer i Ecuador

Jepp ,da var det tid for aa skrive noe om hva jeg jobber med her i Ecuador. Jeg jobber naa paa en ungdomsskole som heter Colegio Paraiso. Den ligger i slumomraadene i nord , noe som betyr at det er litt tryggere aa jobbe der enn i sor. Jeg jobber som engelsk larer og overraskende nok gymlarer. Tenker at mange automatisk faar en liten rykning her og tenjer hva i huleste gjor kristina som gymlarer. Men det er faktisk utrolig morro!! Man faar muligheten til aa leke med barna og derfor bli kjent med dem paa en helt annen maate enn om man bare underviser.

Paa ungdomskolen er det barn fra ca.11 - 16 aar og tre klasser. Er faktisk bare 40 elever paa hele skolen. Grunnen er at skolen ikke faar kommunal stotte. og derfor har faa raad til aa gaa der. De har nemlig her i Ecuador kommet opp med ideen at skole skal vare gratis . Det hores jo egentlig greit ut.. Men greia er at siden staten liker dette utrykket om at Ecuador har gratis skole , saa faar ikke de kommunale skolene ta penger for at barna skal gaa der , og naar de da heller ikke faar penger fra staten, ender det med at det ikke blir noe skoletilbud i det hele tatt.

Saa derfor bygger misjonsalliansen skoler og da trenger de hjelp fra en tuppa fra grimstad :)

Baños - "The gateway to the Amazon"

Etter mange ukers venting var det endelig tid for besok av min gode nabo fra Hesnes. Tiden hennes her skulle fylles med det beste fra Ecuador : fjellbyen Baños , en liten dose Guayaquil med omvisninger paa prosjektene vi jobber paa og til slutt en restitusjonshelg i Montañita.

Etter aa ha hentet min gode venninne Synnove paa flyplassen , eller forresten , min kjare venninne dukket aldri opp i ankomsthallen. Etter aa ha lopt opp og ned rulletrappene, lett i alle innganger og utganger i full forvirring , alt sammen med taximannen som insisterte paa aa hjelpe meg. Maatte etterhvert ty til min klonete spansk , og drive rundsporring ¿ He visto un Gringo aqui? Men det var fortsatt ingen Synnove aa finne paa flyplassen. Det var bare aa innse realiteten aa dra nervos og litt engstelig hjem til Casa Alianza.

Ved bassenget venter det selvfolgelig ett smilende , solbrunt , godt og kjart ansikt.

I uken som ventet skulle vi faa oppleve amazonasjungelen , elverafting , hesteridning i fjellene , ellevill tur paa 4- hjuling og varmekilder. Flaks at vi ikke fikk spysjuke og diare for siste dagen.........

Etter ett par dager i Guayaquil for aa komme til hektene igjen, var vi klare for soling og bading i montañita. :D